I Japan finnes det hundrevis av lykkeamuletter, talismanner og amuletter som varierer avhengig av region, guder, tro og livsområde (helse, lykke, hell, kjærlighet, rikdom, suksess…). Disse lykkeamulettene kalles engimono på japansk. Et stort flertall av japanerne tror på god (og dårlig) lykke, og mange mennesker eier en eller flere engimono. Vanligvis kjøpes disse talismanene i templer og helligdommer. Det beste tidspunktet for å skaffe seg en er rett etter nyttår for å sikre seg god lykke og hell for det kommende året. Enten du tror på det eller ikke, er japanske lykkeamuletter også flotte suvenirer å ta med hjem fra reisen. I denne artikkelen presenterer vi 15 av de mest populære japanske lykkeamulettene (blant både japanere og turister).
Maneki Neko, lykkekatten
Maneki-neko er en figur som forestiller en smilende katt, sittende på bakparten med en eller to forlabber løftet over øret. Noen figurer har en leddet labb som svinger frem og tilbake. For japanere inviterer denne gesten folk til å komme mot dem, selv om vesterlendinger heller ville sett på det som en vinkende avskjed. For øvrig kan begrepet «maneki-neko» oversettes til «katten som inviterer».
Denne japanske lykkebringende katten er kjent for å tiltrekke seg hell, lykke og glede til sin eier. I Japan kan du finne den ved inngangen til butikker og forretninger for å tiltrekke seg kunder. Det finnes mange legender knyttet til maneki-neko som forteller om dens opprinnelse og historie.
Daruma, symbolet på utholdenhet
Daruma er en helt rund figur, laget av papirmasjé, med store åpne øyne, imponerende værhår, tykke øyenbryn og et veldig intenst ansiktsuttrykk. Den er svært ofte rød, men det er nå mulig å finne den i flere farger. Daruma er en japansk lykkebringer som vil hjelpe deg med oppfyllelsen av ditt kjæreste ønske.
Når du kjøper en daruma, er øynene tomme, uten iriser. Det første steget består i å male det første øyet mens du formulerer ønsket eller målet ditt. Dette må være oppnåelig, for denne figur utfører ikke mirakler. Deretter plasserer du denne figur godt synlig hjemme, slik at du ser den hver dag. Dens fysiske tilstedeværelse vil minne deg på målet du har satt deg, og oppmuntre deg til å handle. Når målet ditt er nådd, kan du male det andre øyet.
Men hvor kommer denne dukken uten armer og ben fra? Den merkelige historien om Daruma er knyttet til munken Bodhidharma, grunnleggeren av Zen-buddhismen i Japan, som tilbrakte ni lange år med å meditere, uten å bevege seg og uten å sove, helt til han mistet lemmene sine.
Omamori, den beskyttende amuletten
En omamori presenteres i form av en liten stoffpose i brokade (brokadevevd silkestoff) som er fargerik og vakkert dekorert. Denne lille veske inneholder vanligvis en talisman eller en papirbit hvor en bønn er skrevet, sammen med navnet på guden som skal beskytte oss. Når den først er lukket, må den ikke åpnes igjen, da dette kan bringe ulykke.
Omamori er svært kraftfulle beskyttende amuletter. Kanji-innskriftene brodert på stoffet indikerer hvilket livsområde amuletten er effektiv for: lykke, kjærlighet, helse, penger, skoleprestasjoner og mye mer. For å dra nytte av beskyttelsen fra denne japanske amuletten, anbefales det å alltid ha den med seg. Noen legger den i lommeboken, andre bruker den som nøkkelring. I Japan kan denne lykkebringeren kjøpes i de fleste helligdommer og buddhistiske templer.
Omikuji, papiret som forutsier fremtiden
(Kreditt: japanda.fr)
En omikuji er en liten papirstrimmel som inneholder et godt eller dårlig varsel. På japansk betyr begrepet omikuji «å realisere Guds vilje». Før i tiden var det vanlig å be om gudenes råd før man tok en stor beslutning, og denne papirlappen som ble trukket tilfeldig, fungerte som et guddommelig budskap. I dag trekkes omikuji hovedsakelig under årets første besøk i et tempel eller en helligdom. For å gjøre dette, gir du bare et lite offer (100 til 200 yen) for å trekke en spisepinne tilfeldig, hvorpå et nummer er skrevet som tilsvarer en skuff. Ved å åpne skuffen oppdager du en liten sammenrullet papirlapp hvor spådommen er skrevet. Hvis det dreier seg om en velsignelse, kan du ta vare på denne papirlappen i lommeboken din. Hvis det derimot dreier seg om en forbannelse, kan du knyte papirstrimmelen rundt en furugren eller på en snor inne på helligdommens område, slik at uhellet ikke følger deg ut.
Ema, treplaten som oppfyller ønsker
Hvis du er så heldig å besøke en shinto-helligdom i Japan, vil du utvilsomt se mange små treplater hengende, med et motiv på den ene siden og et ønske på den andre. Disse treplatene bærer navnet ema og gjør det mulig å skrive et ønske offentlig i håp om at det blir lest av kami – eller shinto-guddommen – som bor i helligdommen. Alle kan skrive det ønsket de vil. Slik kan du finne bønner om beskyttelse av familien, god helse, forretningsmessig suksess eller til og med lykke i kjærlighet. I eksamensperioder drar mange studenter til en av helligdommene dedikert til studieguden for å skrive sitt ønske om suksess på en ema.
Senbazuru, girlanderen med tusen origami-traner
Senbazuru er en girlander bestående av 1000 origami-traner, satt sammen med en tråd. Denne lykkebringeren har sin opprinnelse i en gammel japansk legende som forteller at «den som er i stand til å brette 1000 origami-traner, vil få sitt dypeste ønske oppfylt». Vanligvis dreier det seg om et ønske om helbredelse, god helse og et langt liv. Tranen er nemlig en lykkebringende fugl i Japan, samt et symbol på lang levetid, ettersom det sies at «tranen kan leve i opptil 1000 år». Senbazuru gis ofte til en syk person for å ønske god bedring, eller i forbindelse med et bryllup eller en fødsel for å ønske et langt liv fylt med lykke.
Koinobori, karpen som bringer lykke til gutter
På japansk betyr begrepet koinobori «karpe-vimpel» og betegner en vindpose formet som en koikarp. Denne prydfisken i ulike farger er et symbol på styrke, mot, utholdenhet, suksess og virilitet i Japan. En kinesisk legende forteller at koikarpen, etter å ha svømt oppover Den gule elv, forvandles til en drage før den tar til vingene.
Koinobori heises opp i toppen av en stang av bambus under nasjonaldagen Kodomo no hi som finner sted hvert år den 5. mai. Selv om navnet på denne dagen kan oversettes til «barnas dag», handler det mer presist om å feire alle guttene i landet (jentene har også sin egen festival den 3. mars, kjent under navnet Hina matsuri). I løpet av denne helligdagen lar familier med en eller flere gutter koinobori vaie foran huset sitt for å hylle karpens styrke og utholdenhet, to egenskaper som er svært ettertraktet hos gutter.
På toppen av stangen av bambus er det vanligvis flere koinobori hengende. Den første karpen, som er svart, er den største og representerer faren. Den andre karpen er rød og representerer moren. Til slutt blir hvert barn i familien symbolisert av en liten karpe.
Kokeshi, dukken som legemliggjør lykke og velstand
Kokeshi-dukker er tradisjonelle japanske gjenstander med opprinnelse fra Tōhoku-regionen, nord i Japan. De er laget av tre og kjennetegnes av sin enkle form: en sylindrisk kropp uten armer eller ben, toppet med et rundt hode. Utseendet deres er ofte forsterket med delikat malte blomstermønstre, som symboliserer naturens skjønnhet.
Utover sitt estetiske utseende er Kokeshi ladet med sterk symbolikk. De gis tradisjonelt som et tegn på vennskap eller kjærlighet, og legemliggjør ønsker om lykke og velstand. I japansk kultur anses disse dukkene som lykkebringere, i stand til å beskytte hjem mot onde ånder og garantere et fredelig liv for eierne sine.
Gjennom sin enkelhet og beroligende aura fortsetter Kokeshi å forføre dem som ønsker å introdusere litt japansk visdom og lykke i hverdagen sin.
Shichi fukujins, de syv lykkegudene
Shichi fukujins er syv guddommer for lykke, glede og hell. Hvis man bryter ned navnet deres, ser man at shichi betyr «syv», fuku betyr «lykke» og jin «gud». I Japan er tallet 7 assosiert med hell, og disse guddommene symboliserer de syv menneskelige dyder: lang levetid, ærlighet, overbærenhet, verdighet, godhet, popularitet og mulighet. De blir ofte fremstilt om bord på et skip kjent som Takarabune, skatteskipet.
På kvelden før det japanske nyttåret stiger disse syv lykkegudene ned til jorden om bord på Takarabune for å belønne de mest fortjente ved å gi dem gave av hell og lykke for det kommende året.
- Hotei (布袋) : gud for overflod, fylde og tilfredshet. Med sitt smil og sin store mage blir han i Vesten ofte forvekslet med Buddha.
- Daikokuten (大黒天) : gud for rikdom, velstand og handel. Han er avbildet med et rundt og smilende ansikt, en stor mage, en sekk med ris og en slags magisk hammer av tre (uchide no kozuchi).
- Ebisu (恵比寿) : gud for fiskere, kjøpmenn og ærlig arbeid. Han er avbildet med en fisk i den ene hånden og en fiskestang i den andre.
- Jurojin (寿老人) : gud for lang levetid. Han er ofte avbildet med et hvitt skjegg og en stokk.
- Fukurokuju (福禄寿) : gud for lang levetid, visdom og virilitet. Han er representert ved en skallet gammel mann med et avlangt hode, et hvitt skjegg og en stokk.
- Bishamonten (毘沙門天) : krigsgud, beskytter av den buddhistiske loven og leder for Buddhas fire voktere. Han er avbildet med en rustning, en pagode i den ene hånden og et spyd i den andre.
- Benzaiten (弁財天) : gudinne for kunnskap, kunst og vitenskap, veltalenhet og skjønnhet. Som gruppens eneste kvinne er hun ofte avbildet med en biwa (japansk strengeinstrument) og en slange ved sin side.
Opprinnelsen til disse syv gudene er et vakkert vitnesbyrd om blandingen av religioner i Japan. Faktisk er det bare Ebisu som er en japansk guddom med opphav i shintoismen. Daikokuten, Bishamonten og Benzaiten har sin opprinnelse i den hinduistiske religionen, mens Hotei, Jurojin og Fukurokuju stammer fra buddhistiske og taoistiske religioner i Kina.
Tanuki, den rampete vokteren av velstand
Tanuki er en legendarisk skapning fra japansk folklore, ofte fremstilt som en mårhund med et rampete uttrykk. Ofte illustrert med en rund mage, en stråhatt og en flaske sake, er Tanuki kjent for å være en mester i forvandling og velvillig bedrag. I japansk kultur symboliserer den lykke, velstand og list. Det er vanlig å finne statuer av Tanuki foran forretninger, hvor de fungerer som talismaner for å tiltrekke seg velstand og hell.
Komainu og Shisa, beskytterne ved lykkens porter
Komainu og Shisa er ikoniske voktere i japansk kultur. Komainu, ofte kalt “løvehunder”, er plassert foran shinto-helligdommer for å beskytte de hellige stedene. Shisa er på sin side lignende mytologiske skapninger fra Okinawa, vanligvis installert i par på tak eller ved inngangen til hus. Mens den ene, med åpen munn, jager bort onde ånder, holder den andre, med lukket munn, på lykken. Disse statuene symboliserer beskyttelse, trygghet og velvære, og våker over hjem og helligdommer mot ondsinnede krefter.
Teru Teru Bozu, dukken som jager bort regnet
Teru Teru Bozu er en liten tradisjonell japansk dukke laget av hvitt stoff eller papir, ofte hengt i vinduer eller utenfor hus. Navnet oversettes til “skinnende munk”, med henvisning til dens evne til å bringe fint vær. Japanere lager og henger opp disse dukkene, spesielt før viktige hendelser eller planteperioder, i håp om å avverge regn og tiltrekke seg en solfylt himmel. Teru Teru Bozu har blitt et symbol på ønsket om fint vær og, i bredere forstand, på at håp og ønsker skal gå i oppfyllelse.
Inu Hariko, den trofaste hunden som våker over familien
Inu Hariko er en figur i papirmasjé som forestiller en hund, med opprinnelse fra Edo-perioden. Denne figuren er spesielt populær som en lykkebringer for barn og gravide kvinner. Siden hunden er et symbol på lojalitet og beskyttelse i japansk kultur, blir Inu Hariko gitt som gave for å bringe helse, lykke og trygghet til nyfødte og deres mødre. Inu Hariko er ofte fargerik og dekorert med tradisjonelle mønstre, og er et symbol på familielykke og godhet.
Akabeko, den røde kua som bringer helse og mot
Akabeko er en rød ku av papirmasjé fra Aizu-regionen i Japan. Ifølge legenden skal dette vesenet ha hjulpet til med å bygge et buddhistisk tempel og nektet å forlate stedet da arbeidet var ferdig. Akabeko er i dag et symbol på motstandskraft, mot og god helse. Den gis tradisjonelt til barn og antas å beskytte mot sykdommer, spesielt kopper. Med sin sjarmerende, dinglende hals er Akabeko ikke bare et tradisjonelt leketøy, men også en lykkebringer som formidler ønsker om helse og styrke.
Kit Kat, sjokoladebaren for suksess
Ja, du leste riktig, vi snakker her om den berømte sjokoladebaren Kit Kat, den du kjøper i automaten nær kaffemaskinen på kontoret ditt. Mens den kun finnes i to eller tre smaker i Frankrike, finnes det hundrevis av forskjellige smaker i Japan, inkludert de berømte Kit Kat med matcha-te, søtpotet, kirsebærblomst eller til og med soyasaus! Men hva gjør egentlig denne sjokoladebiten på denne listen over japanske lykkebringere?!
I Japan uttales navnet på dette merket «kitto katto», og det ligner mye på det japanske uttrykket «kitto katsu», som kan oversettes med «suksess hver gang!». Dette uttrykket brukes ofte av studenter før en eksamen, på samme måte som «lykke til!». Da Kit Kat kom til Japan, baserte merket reklamekampanjene sine på denne likheten for å kunne etablere seg som «sjokoladen for lykke». Og det ble en stor suksess. Skoleprestasjoner er noe som er svært viktig i Japan, og i denne kulturen full av tro, hadde ikke sjokoladeplaten noen problemer med å bli en liten lykkebringer i japanernes øyne, en gave å gi til en student før en eksamen.
Overrasker denne historien deg? Likevel er det ikke første gang et merke, ved hjelp av markedsføringsstrategi, lykkes med å etablere seg i den japanske kulturen. Siden 70-tallet har det tradisjonelle måltidet til jul i Japan rimt med KFC for et veldig stort flertall av japanere.
