Som et høydepunkt innen japansk kunst, vil ukiyo-e for alltid være inngravert i historien til landet der solen står opp.
Ukiyo-e er en kunstretning som oppstod i Japan i Edo-perioden, hovedsakelig representert ved japanske tresnitt. Inspirert av den flyktige skjønnheten i en verden i stadig endring, oversettes ukiyo-e som «bilder av den flytende verden», og betegner både selve kunstretningen og verkene som følger av den.
I videre forstand refererer en ukiyo-e til et tresnitt: en tegning i begrenset opplag, trykket med blekk fra en utskåret treplate i relieff.
Visste du at det japanske tresnittet er inspirert av kinesisk kunst? Selve metoden (xylografi) ble lånt fra buddhistiske munker, men ikke motivene! La oss se nærmere på dette.
🌊 Ukiyo-e, bildet av den «flytende verden»
I Japan på 1600-tallet betegnet den «flytende verden» eller ukiyo (uten e-en) underholdningsverdenen, kabuki-teateret, tesalonger og utsvevelser. Jakten på nytelse rådet hos det nye handelsborgerskapet, som ikke var spesielt høyt ansett av aristokratene i Edo.
“Tōkaidō Gojūsantsugi”, tresnitt av Utagawa Hiroshige fra 1848-1850. (©Bnf)
Denne beskrivelsen av ukiyo (浮世) står i kontrast til dens buddhistiske opprinnelse. Ifølge buddhistisk tankegang betegner ukiyo en nåværende verden, illusorisk og fylt med lidelse. Botemiddelet, ifølge denne religionen eller filosofien, består i meditasjon og kontemplasjon av blomster, elver og naturens underverker.
Japanske populærkunstnere fant ikke bare opp sin egen tolkning av ukiyo, de fant også opp et nytt begrep: «Ukiyo-e». Hvor «e» refererer til «bilde».
Ukiyo-begrepets inntog i japansk kunst
Det er den japanske forfatteren og buddhistmunken Asai Ryoi som får æren for den første bruken av begrepet ukiyo i den japanske kunstverdenen. Hans verk «Fortellinger om den flytende verden» (Ukiyo monogatari) ble utgitt rundt 1665.
Dette var en tid med fred, velstand og reformer for det urbane japanske borgerskapet. Han skiller mellom den buddhistiske ukiyo-e og ukiyo-e fra Edo-perioden gjennom en åndelig tilnærming sentrert rundt meditasjon. Et konsept som appellerte til japanske malere og gravører.
Ukiyo-e fremstår som en merkelig blanding av religiøsitet og det yrende livet i bordellene – de såkalte «grønne husene» i Japan – i de dedikerte distriktene.
👉 Teknikken bak japanske tresnitt
Som en inspirasjonskilde over hele verden er ukiyo-e opphavet til de vakreste japanske tresnittene.
«Estampe» (tresnitt/trykk) kommer fra det italienske «stampa», som betyr presse. Begrepet betegner ethvert trykk utført med blekk på et mykt underlag, som papir, fra en utskåret matrise (i tre eller stein).
Ukiyo-e-kunstens suksess skyldes ikke bare tegnerne, men er et samarbeid mellom flere talenter:
Ukiyo-e-tegneren
Han bruker teknikken med sort strek på hvitt papir for å lage sin hovedtegning (shita) med sort blekk (akkurat som programvaren som er populær i dag for whiteboard-animasjonsvideoer!). Når det gjelder fargelegging, nøyer han seg med å gi instruksjoner til trykkeren.
Japanske verktøy for treskjæreren og ukiyo-e-trykkeren. (©Bnf)
Ukiyo-e-gravøren
Han skjærer tegningen ut i treplater. Hver farge hadde sin egen plate (samme prinsipp som ved firefargetrykk). Graveringen skader tegnerens shita, noe han trøster seg med ved å kontrollere gravørens arbeid.
Ukiyo-e-trykkeren
Han påfører sort blekk og fargepigmenter på de utskårne treblokkene ved hjelp av en pute laget av bambus-tau (baren). Hvis ukiyo-e-trykket er i farger, bruker trykkeren registreringsmerker (kento) for å legge fargene nøyaktig oppå hverandre. Et avvik på én millimeter gir et litt annerledes trykk. Det er derfor samlere av japanske tresnitt, hvor opplaget er begrenset (ca. 30 eksemplarer per motiv), sier at hvert eksemplar er unikt.
Ukiyo-e-forleggeren
Han er dirigenten. Han velger ut og samler alle disse talentene for å produsere det japanske tresnittet.
Det virker som om det bare er navnene på tegnerne som har blitt husket av historien. På 1900-tallet så vi imidlertid fremveksten av Sosaku-Hanga-bevegelsen (kreativ gravering), hvor tegneren selv skjærer ut og trykker sine egne tresnitt.
For å se en mestertrykker i aksjon, kan jeg bare anbefale deg å se denne videoen. I tillegg til å være av høy kvalitet, viser den virkelig alle trinnene trykkeren utfører for å få et ferdig trykk. Et svært grundig arbeid!
🕵♀ Hvordan gjenkjenne et japansk tresnitt?
Hvis du har bestemt deg for å kjøpe et ekte japansk tresnitt, skapt etter reglene for denne eldgamle kunsten, må du forvente å investere en betydelig sum, men fremfor alt må du kunne verifisere opprinnelsen.
Lidenskapelige samlere nøler ikke med å bruke ukiyo-e-eksperter; den økonomiske investeringen rettferdiggjør denne ekstra kostnaden.
Ellers kan du selv vurdere disse trykkene for å unngå å bli lurt:
- Be om å få se treplaten som ble brukt til trykkingen.
- Sjekk om verket bærer tegnerens segl.
- Undersøk områder uten blekk nøye. Du bør kunne se papirfibre. En reproduksjon viser ingen forskjell mellom de trykte delene og de som ikke er det.
- Sammenlign størrelsen på ukiyo-e-trykket du vurderer å kjøpe med data funnet i referansebøker. Verkene til kjente tegnere av japanske tresnitt er beskrevet der.
🗻 Det japanske tresnittet, fra håndverk til kunstobjekt
Ukiyo-e har evnet å utvikle seg gjennom århundrene, i takt med sin rolle i samfunnet. Med tiden har denne enkle teknikken for treskjæring forvandlet seg til et ekte kunstverk.
Edo-perioden, ukiyo-e-kunstens gullalder
Under Edo-perioden (1600 – 1868) eksisterte «bildene av den flytende verden» side om side med tradisjonell malerkunst som var godkjent og verdsatt av aristokratene. Ukiyo-e-kunst, eller kunsten av løse ark, ble ansett som vulgær, men den vant beundring hos folket og de rike kjøpmennene.
“Opptog av samtidens skjønnheter fra fornøyelseskvarterene”, tresnitt av Kiyonaga Torii fra 1784. (©Bnf)
Tresnittet representerer scener fra dagliglivet i fornøyelseskvarteret i Tokyo: portretter av geishaer, erotiske scener, portretter av kurtisaner og kjente skuespillere – Dette er tiden for de store tresnitt-mestrene som Utamaro og Sharaku.
På slutten av 1700-tallet, og i en helt annen stil, fokuserte tresnittene på majestetiske naturlandskap gjennom verkene til Hokusai og Hiroshige.
Meiji-perioden, ukiyo-e-kunstens nedgang
Meiji-perioden (1868 – 1912) markerer den tvungne åpningen av Japan mot resten av verden og slutten for det tradisjonelle ukiyo-e: Meiji-tresnittet er annerledes. Vesterlandske teknikker ble lært og introdusert av japanske tegnere (bruk av skygger, perspektiver, graderinger, chiaroscuro, osv.). Kiyochika Kobayashi (1847-1915) er den mest representative kunstneren for denne retningen.
Samtidig gjorde den frenetiske vestliggjøringen av landet der solen står opp tresnittene anakronistiske og gammeldagse. Fotografiet ble en seriøs konkurrent.
Shin-hanga, den nye graveringen (1910 – 1960)
Det sies at fornyelse er ungdommens verk! Fornyelsen av ukiyo-e-kunsten tilskrives en 20 år gammel japaner: Shozaburo Watanabe. Hans utgangspunkt var både enkelt og paradoksalt: tradisjonelle japanske tresnitt er svært verdsatt i Europa og USA, mens kunstnerne og håndverkerne i Japan blir neglisjert eller sulter. Denne tresnitt-forleggeren skapte derfor en ny kunstnerisk linje og gjorde mesterhåndverkerne innen treskjæring oppmerksomme på den.
“Snø i Shinkyo, Nikko” (1930), tresnitt av Hasui Kawase, representant for Shin-hanga-bevegelsen.
Det nye tresnittet ble tegnet med tanke på den vestlige verdens stil og følsomhet. Motivene i shin-hanga-retningen var de samme som i Edo-perioden (portretter av skuespillere, vakre kvinner, landlige eller urbane landskap). Dessuten hadde utenlandske samlere en romantisk visjon av det gamle Japan: Shozaburo Watanabe var både kunstner og en tidlig markedsfører!
Kunstnerne i den nye graveringsæraen var ikke bare japanere (Hasui Kawase, Goyo Hashiguchi), men også utenlandske malere som var sjarmert av kunsten bak japanske tresnitt, som Fritz Capelari (Østerrike) og Charles W. Bartlett (Storbritannia).
👹 Motivene i japanske tresnitt
Ukiyo-e fokuserer på flere temaer:
“De fire årstidene for nytelse i Yoshiwara”, tresnitt av Eishi Hosoda fra slutten av 1790-årene. (©Bnf)
Kurtisaner
De mest berømte kurtisanene ble ofte representert i japanske graveringer fra 1600- til 1900-tallet. Tegnerne understreket deres skjønnhet og eleganse. Japanske kunstnere kjent for sin forkjærlighet for ukiyo-e bijin-ga (portretter av kvinner) er: Harunobu, Utamaro, Eishi og Sukenobu.
Adonis-planten (Fukujusô), tresnitt av Katsushika Hokusai fra 1815.
Erotiske scener
Fra 1500- til 1800-tallet var erotiske bilder kalt «shunga» et gjentakende tema i ukiyo-e-kunsten. Navnet betyr «vårbilde» og refererer til seksuell nytelse. De fleste av de store tresnitt-mestrene som Moronobu, Masanobu, Hokusai og Utamaro har produsert ukiyo-e shunga.
“Votivtavle av skuespilleren Saruwaka Kanzaburô”, japansk kalender av Kubo Shunman, ca. 1804-1812. (©Bnf)
Japanske kalendere
Gamle japanske kalendere i form av tresnitt kalles e-goyomi (kalenderbilder). Disse tegningene illustrerte kinesiske og japanske parodier (mitate). Kompleksiteten i den japanske månekalenderen ble utnyttet for å skape attraktive tresnitt. Man må være en skarpsindig observatør av detaljene i tresnittet (tradisjonelle klær som bæres, osv.) for å se sammenhengen med måneden. Harunobu er berømt for sine nishiki-e (brokade-tresnitt).
“Plommeblomstgrener fra koggeret”, surimono av Kitao Shigemasa, ca. 1804-1807. (©Bnf)
Surimono
Surimono er tresnitt fra Edo-perioden, utgitt i et begrenset antall eksemplarer, luksuriøse og ment som gaver i forbindelse med en feiring. I form av et kort er tegningen ofte ledsaget av et burlesk dikt (kyôka) eller en haikai, en kort tekst som inneholder mange ordspill.
Kabuki-teaterscene, tresnitt av Torii Kiyomitsu (1735-1785). (©Bnf)
Skuespillere fra kabuki-teateret
Denne ukiyo-e-sjangeren fokuserer på portretter av kabuki-skuespillere og gjengir scener fra stykkene som ble spilt. Blant malerne er Sharaku og Utagawa Toyokuni kjent for sine Kabuki-tresnitt.
“Sumobryterne Kaminari og Narutaki”, tresnitt av Katsukawa Shunei (1762-1819). (©Bnf)
Sumobrytere
Ukiyo-e-kunstnerne glemte ikke de legendariske japanske kjemperne. Tresnitt dedikert til denne japanske brytesporten inkluderer portretter, ritualer og bryternes kamper.
“Koheijis spøkelse”, tresnitt av Hokusai fra 1830. (©Bnf)
Det overnaturlige
Selvfølgelig! Demoner og ånder måtte være et tema i ukiyo-e. I dette fantastiske universet er Utamaro kjent for sin serie «Hundre historier om demoner og ånder» og Hokusai for sitt tresnitt «Et spøkelse av en druknet kvinne».
“Den store bølgen ved Kanagawa”, tresnitt av Hokusai fra 1831-34. (©Bnf)
Natur og kjente steder
Albumene Utvalgte insekter og Myriader av fugler av naturforskeren Utamaro illustrerer interessen for dette temaet. Dessuten er De trettiseks utsiktene mot Fuji-fjellet av landskapsmaleren Hokusai og Hundre utsikter over Edo av Hiroshige vakre vitnesbyrd om japanske kunstneres mestring av denne figurative billedsjangeren.
👨🎨 De viktigste ukiyo-e-kunstnerne
Talentet til mesterhåndverkerne bak japanske tresnitt (tegner, gravør, trykker) belønnes med en varig fascinasjon. Dessuten har visse ukiyo-e-tegnere satt sitt preg på denne kunstens historie:
Katsushika Hokusai (1760 – 1849)
Kalt «den gale tegneren» (han signerte verkene sine med Gakyōjin: den gale etter tegning), er denne berømte ukiyo-e-kunstneren også gravør og forfatter av populære japanske skrifter. Tresnittene til Hokusai har hatt stor innflytelse på «japonismen». Van Gogh, Monet og Sisley ble inspirert av stilen hans. Hans mest kjente verk i verden er fremdeles Den store bølgen ved Kanagawa.
Tôshûsai Sharaku
Yrket og identiteten til denne ukiyo-e-mesteren er en gåte. Karrieren hans var kort (1794 – 1795), og hans virkelige navn er gjenstand for spekulasjoner. Han spesialiserte seg på kabuki-ukiyo-e. Noen forskere hevder at det dreier seg om Nô-skuespilleren Saitô Jûrobei.
Kitagawa Utamaro (1753 – 1806)
Kjent i Vesten under navnet «Outamaro», denne maleren som var spesialist på ukiyo-e bijin-ga og shunga (kvinner og erotiske scener), har påvirket mange impresjonister. Edmond de Goncourt kalte ham «maleren av de grønne husene»!
Utagawa Toyokuni I (1769 – 1825)
Elev av ukiyo-e-mesteren Utagawa Toyoharu og sønn av en dukkemaker for teateret, skylder denne kunstneren sitt rykte til modenheten i sin «okubi-e»-stil viet til Kabuki-skuespillere.
🥢 Ukiyo og japonismen
Innflytelsen fra japanske ukiyo-e-verk er opphavet til den vestlige kunstretningen kjent som japonisme.
Fra det japanske tresnittet hentet Nabis-gruppen (postimpresjonistisk kunstbevegelse) forenklingen av former, de buede linjene i silhuettene, fargenes livlighet og motivene. Slik ble øyeblikk fra dagliglivet, portretter og flyktige øyeblikk fra hverdagen til motiver på lerret.
Sammenstilling mellom et verk av Hokusai og et maleri av Monet.
Japonismen ble fremmet av åpningen av Japan mot Vesten i 1868. Reiser og handelsutveksling tillot oppdagelsen av japanske håndverkeres kreasjoner. Inspirasjonen var sterk, før den ble bremset av første verdenskrig.
Ukiyo-e er definitivt en japansk kulturell referanse som enhver Japan-elsker bør ha hengende hjemme. Verkene symboliserer landet der solen står opp: dets kunstneriske rikdom, spiritualitet, skikker, naturlige skjønnhet og historie. Velg din favoritt på siden vår. Vår samling av japanske tresnitt vil ikke etterlate deg likegyldig!
