Samuraien er dypt forankret i øygruppens historie, og frykter verken døden eller lidelse når han tjener sin herre. Gjennom århundrene har han utviklet seg til å bli et ikonisk symbol på Japan.
Samuraien (侍) var en japansk kriger i tjeneste hos en stor herre, en daimyo. Samuraien er lett gjenkjennelig med sin rustning og katana, og følger en streng æreskodeks: Bushido, eller “krigerens vei”.
Visste du at denne krigeren helt fra tidlig barndom følger en kampsporttrening som gjør ham fryktinngytende? Samuraien er likevel ikke bare en råtass; han har også en raffinert side og bidrar til utviklingen av japansk kunst. 🙃
Samuraienes verden er fascinerende, ettersom deres symbolikk og innflytelse er så sterkt til stede i japansk kultur. 👉 Gjennom denne artikkelen vil du lære alt om historien, samuraienes utdanning og deres rolle i det japanske samfunnet.
🧐 Hva er en samurai?
Samuraikrigere i rustning. Fotografier av Kusakabe Kimbei (1880).
Bokstavelig talt betyr ordet samurai «den som tjener». Det var altså en japansk kriger i tjeneste hos en lokal herre, en daimyō, i føydaltiden.
I Heian-perioden var dette for det meste bønder og håndverkere som, i tilfelle krig, kjempet under ordrer fra herrene de var knyttet til, i bytte mot ris 🍚. Ikke akkurat en fristende kompensasjon! Dessuten ble rikdommen deres målt i mengden ris (koku) de eide.
Etter hvert ble samuraien en del av det keiserlige hoffet for å motta intensiv krigertrening og bli en fremragende kjemper.
Visste du at det finnes flere betegnelser for å skille mellom ulike samuraier? En rōnin, som ble sett ned på, var en kriger uten herre som ikke tilhørte noen klan. En hatamoto var på sin side en vasall under shogun, en krigsgeneral som ledet landet.
⚔ Historie: Den japanske samuraierens regjeringstid
Samurai fra Satsuma-klanen. Fotografi av Felice Beato (1868-1869).
Selv om samuraiene stort sett var småbønder eller håndverkere i Heian-perioden, ble de krigereliten med fremveksten av shogunatet. På 1100-tallet økte samuraienes makt med Minamoto-klanene og deres motstandere, Taira-klanen, som gradvis tok den politiske makten som frem til da hadde ligget hos keiseren og hoffet i Kyoto.
Minamotos seier under Genpei-krigen markerte begynnelsen på Kamakura-shogunatet, eller bakufu, et militærdiktatur der samuraiene kontrollerte landet. De nøt da godt av en arvelig status og sosiale privilegier som kun ble gitt til aristokratiet. Etterfulgt av Muromachi- og Tokugawa-shogunatene, varte dette regimet i nesten 700 år, helt frem til Meiji-restaurasjonen i 1868.
I denne perioden representerte bæring av sverd (katana) og rustning en form for prestisje som var svært anerkjent i samuraikulturen. Denne distinksjonen ga opphav til et nytt håndverk i landet der solen står opp.
I Sengoku-perioden rundt 1500-tallet fulgte samuraiene kun én lov: den sterkestes rett, noe som skapte frykt blant innbyggerne. De steg raskt til høyeste rang og fikk bygget mange slott og dojoer.
I Edo-perioden ble de statstjenestemenn. Langt fra fortidens barbari dukket det opp en ny og langt visere samurai.
📜 Bushido, den japanske krigerens vei
Som vi allerede har nevnt, er samuraien forpliktet til å respektere en æreskodeks, Bushido, som inneholder et sett med regler og verdier spesifikke for deres kaste. Denne adferdskoden stammer fra zen-buddhismen og får en avgjørende betydning for samuraienes skjebne. De lover troskap, lojalitet, ærlighet og tapperhet.
Samuraien ofrer altså livet sitt for sin herre, ikke mindre 😮! Og han må ikke være redd for å la blodet flyte… Verken sitt eget eller motstandernes. Han følger hagakure, et verk som ofte var rettet mot krigere for å veilede dem i deres åndelige søken.
🤺 Samuraienes utdanning
Unge samuraikrigere. Fotografi av Felice Beato (1800-tallet).
Før han blir samurai, mottar den unge gutten en svært streng oppdragelse, ment for å herde ham fra tidlig alder. Han blir tidlig fratatt familiekontakt og begynner på en kampsportskole hvor han får en spesiell kondisjonering som lærer ham å undertrykke følelser og kjempe. Han trener på nærkampvåpen, sverd 🗡, krigskunst, bryting, bueskyting 🎯 og ridning 🏇, samtidig som han øver på selvkontroll.
I tillegg til fysisk trening lærer han kalligrafi og religiøs opplæring for å stimulere sinnet. Litt etter litt lærer samuraien at en feil er mer skjebnesvanger enn døden.
Samuraienes liv er langt fra morsomt; det er preget av nøkternhet og askese for å bli en sterk kriger. Ganske traumatiserende alt dette, synes du ikke 😳?
🧘♀ Kvinnelige samuraier
Keiserinne Jingu av Utagawa Kuniyoshi / Tomoe Gozen på sin hest / Nakano Takeko, kampsportlærer og stor kriger (1817-1868)
Selv om det var ganske sjeldent, kunne kvinnelige samuraier, kalt onna-bugeisha, også dra i kamp for å beskytte landsbyen sin, spesielt når det ikke var nok menn til å forsvare territoriet. Som mennene lærte de kampsport 🤼♀ og bereden bueskyting, men de bar et annet våpen: naginataen, et kortere sverd. Vel, man måtte jo markere mennenes overlegenhet 😜
Blant de ikoniske kvinnelige samuraifigurene kan vi nevne den legendariske keiserinne Jingū, som skal ha erobret Korea rundt år 200. Senere, i Heian- og Kamakura-perioden, ledet enkelte kvinner til og med flere klaner, selv om de sannsynligvis måtte tåle datidens sexisme. Tomoe Gozen var det fremste eksemplet på en kvinnelig kaptein i Minamoto-tiden.
🏹 Samuraienes våpen
Samurai i rustning fotografert av Felice Beato / Samurairustning fra 1700-tallet
Samuraien bærer en rustning som beskytter ham fra topp til tå.
Kabutoen er en hjelm utstyrt med visir og en menpo, en maske med bart som skulle skremme fienden. Noen adels-bushi bærer 2 horn som et tegn på distinksjon.
Kroppen er beskyttet av en brystplate i en blanding av stål og lær, dekket av jernplater, spesielt over utsatte områder. Lemmene er utstyrt med ulike beskyttelser designet for å opprettholde god bevegelighet under kamp.
Blant samuraienes våpen kan vi nevne den berømte katanaen 🗡, et sverd bare de hadde lov til å bære, og som representerte krigerens sjel. Wakizashi, et kortere blad med mange bruksområder, og tantô, en liten dolk som blant annet ble brukt til hara-kiri. Dessuten brukte samuraien ofte yumi, en japansk bue, og yari, et spyd.
🥋 Oppløsningen av samuraiklassen og arven
Karakteren Katsumoto, inspirert av historien om Saigo Takamori, spilt av Ken Watanabe i filmen Den siste samurai.
I Meiji-perioden, i 1868, tok keiseren tilbake makten, noe som førte til slutten på føydalsystemet og samuraienes privilegier. Mange av dem sluttet seg til adelsklassen shizoku for å beholde visse sosiale fordeler.
Gradvis mistet samuraiene sin adelige status med forbudet mot å bære sverd i 1876 og fjerningen av deres pensjoner 💰. Noen krigere søkte seg til andre yrker, mens andre ikke tålte sin nye tilværelse og gjorde opprør. Verneplikten i 1872 for å reformere hæren og det siste Satsuma-opprøret i 1877, der den keiserlige regjeringen kjempet mot de siste samuraiene, markerte slutten for dem.
Disse tidligere krigerne ble folklore i japansk kultur og etterlot seg en arv full av tapperhet, slik som i Den siste samurai, suksessfilmen til Edward Zwick. Disse kjemperne har satt dype spor hos innbyggerne på øygruppen for alltid. Den dag i dag gjennomsyrer bushido og samuraienes moralske verdier det japanske samfunnet slik vi kjenner det. Denne filosofien er fortsatt dypt forankret i japansk kampsport og i de eldstes mentalitet. Pliktfølelsen og æren, som står sterkt i Japan, har sine røtter i arven fra disse fortidens helter.
