Helt siden det føydale Japan har Bushido vært krigerens vei. Som samuraienes fremste rettesnor har denne adferdskodeksen preget japansk kultur langt mer enn man skulle tro.
Bushido er et sett med moralske regler som japanske krigere måtte følge. Denne etiske koden, basert på grunnleggende verdier som ære og lojalitet, styrte livene deres helt frem til døden.
Hvis du er en fan av kampsportfilmer (slik som meg), har du sikkert dannet deg et stereotypisk bilde av den japanske samuraien. I den kollektive bevisstheten er dette en kriger som er raffinert i sin levemåte og kampstil, voldelig mot sine motstandere og en tilhenger av seppuku (hara-kiri eller rituell ofring). Det er viktig å vite at denne krigeren i virkeligheten var styrt av en adferdskodeks og en spiritualitet som var unik for hans kaste.
Oppdag opprinnelsen til denne æreskodeksen, dens 7 essensielle verdier, samt dens plass i samuraienes sinn og i det japanske samfunnet.
🤔 Hva er Bushido?
Det er et japansk begrep som stammer fra det kinesiske “wu shi dao”, som bokstavelig talt betyr «krigerens vei».
Hva med en liten leksjon i japansk?
Prefikset «Bu» refererer til alle kampsportpraksiser; «Shi» oversettes til «kriger», mens suffikset «do» betegner «veien».
Selv om ordet «ære» ikke finnes noe sted, verken på japansk eller norsk, utgjør denne dyden fundamentet i denne koden. Dermed skilte ikke den erfarne krigeren seg bare ut gjennom sin mestring av bue, sverd og nærkampteknikker, men gjennom en verdig oppførsel, uansett situasjon.
Denne etiske og spirituelle siden ved japanske krigere tilskrives påvirkninger fra shintoismen, zen-buddhismen og konfusianismen.
⛩ Kildene til samuraienes etikk
Krigerens etiske kodeks var ikke en skapelse ut av ingenting fra krigsherrene som regjerte i den føydale perioden. De foredlet den riktignok etter eget ønske, men de hentet inspirasjon fra det gamle Japans religiøse og filosofiske tro. Det var faktisk i fredstid at denne moralske koden ble fremhevet, beriket og innprentet i de modige kampsportekspertene som befant seg “uten arbeid”.
Mens de fortsatte å perfeksjonere sine kampteknikker gjennom trening, begynte de å vie like mye oppmerksomhet til sin spirituelle oppstigning, spesielt gjennom utøvelse av zen og meditasjon. Bujutsu (kampsport med et kampformål) ga plass til Budo (spirituell utvikling gjennom kampsport). Slik oppnådde samuraien sitt legendariske rykte som en uovervinnelig kriger, men også som et raffinert menneske.
Shintoïsme, buddhisme og konfusianisme
De første påvirkningene tilskrives shintoismen – Japans eldgamle religion – som dyrker nasjonal enhet. Shinto-kulten plasserer familien i sentrum av det sosiale livet, og ærer foreldre og forfedrenes ånder. Men for å fortsette å være en del av slektslinjen selv i etterlivet, må døden være verdig og ærefull.
Zen-buddhismen, som har vært ansett som samuraienes religion siden Kamakura-perioden, har lyst opp krigerens vei ved å polere hans moral, sosiale ferdigheter og spiritualitet. Jakten på indre fred, harmoni og sjelens perfeksjon er dens forskrifter.
Til slutt har konfusianismen formet krigernes mentalitet ved å bringe inn visse verdier som lojalitet, trofasthet, rettskaffenhet og velvilje, som var så fremtredende i samuraikasten. Husk at sistnevnte måtte tjene sin herre helt til døden.
De spirituelle egenskapene som samuraiene integrerte, skapte lykke og ro for både folket og herrene (daimyo): absolutt respekt for hierarki og autoritet, urokkelig engasjement og troskap, raushet mot de trengende, medfølelse med de sårbare, og tørst etter kultur, kunst og rettferdighet.
🔑 De 7 essensielle prinsippene i Bushido
I sitt referanseverk «Bushido, Japans sjel» identifiserte intellektuelle Inazo Nitobe 7 essensielle verdier knyttet til samuraienes æreskodeks.
Gi: Rettskaffenhet og pliktfølelse
Krigeren må utvise strenghet og utføre sitt oppdrag med rettferdighet.
Yu: Heltemodig mot
Mot er ikke blindt; det er veiledet av forsiktighet, selvkontroll, intelligens og tillit til egne krefter.
Jin: Velvilje og medfølelse
Kraften man har oppnådd gjennom intens trening, må settes i tjeneste for alle. Empati er en formidabel styrke i kamp.
Rei: Høflighet og respekt
En samurai er alltid høflig, uansett hva som skjer. Hans indre styrke og villskap avsløres til rett tid.
Makoto: Oppriktighet og sannhet
Handling samsvarer med det gitte ord. Ærlighet er et tegn på respekt, grunnlaget for alle menneskelige relasjoner. Mangel på oppriktighet kaster krigeren ut i vanære.
Meiyo: Ære
En samurai er sin egen dommer over sin ære og stikker ikke hodet i sanden. Han utfører sin plikt i henhold til etiske prinsipper.
Chugi eller chu: Plikt og lojalitet
En ærefull kriger vier urokkelig lojalitet til sin herre, som han lover troskap til døden.
🏹 Bushido og samuraiene
Samuraiene har satt sitt preg på Japans historie. Det motsatte er enda mer sant: Japans historie har formet eller diktert samuraienes tankegang. To store hendelser bidro til å løfte krigernes etiske kodeks til sitt høydepunkt: den gradvise adopsjonen av zen-praksis (rinzai og soto) og maktovertakelsen under Tokugawa-shogunatet i 1603 (en periode med varig fred).
Påvirkningen fra konfusianisme, buddhisme og shintoïsme er betydelig og anerkjent av historikere, men det er utøvelsen av Zen som sies å ha tillatt samuraiene å perfeksjonere sin kampteknikk og mildne sin adferd. Konsentrasjon forsterker presisjonen i bevegelsene (våpenhåndtering), løsrivelse fra materielle ting garanterer ubestikkelighet, og spirituell oppvåkning skaper medfølelse.
Uten freden påtvunget av Tokugawa-slekten, ville samuraienes skjebne og vei vært annerledes. Omskoleringer fant sted: kampsportmestere, kunstnere og intellektuelle, administratorer, banditter, rettferdiggjørere, osv. Kampsporten ble ført til sitt høydepunkt i skolene, sammen med spirituell opphøyelse.
Andre kriger fulgte med sine kulturelle konsekvenser (vestliggjøring, osv.), men krigernes etiske kodeks har bestått.
🥋 Samuraienes kodeks og det japanske samfunnet
For en utenlandsk besøkende er Japan landet med kontraster: eldgamle ritualer og høyteknologi, tilbakeholdenhet og ekstravaganse, tradisjoner og modernitet.
Det moderne japanske samfunnet (som fremstår vestliggjort) har aldri glemt samuraienes arv. Tvert imot henter det styrke fra den i vanskelige tider, slik tilfellet var for hæren under andre verdenskrig (kamikazepilotene er det mest kjente eksempelet).
Det japanske skolesystemet og næringslivet vitner også om den vedvarende effekten av samuraienes æreskodeks på det moderne japanske samfunnet. Verdier som universelt tilskrives japanske elever og forretningsfolk, henter dermed sitt opphav i krigernes etiske kodeks: jakten på fortreffelighet, respekt for instruksjoner og hierarki, kampånd, kollektivt arbeid, presisjon i bevegelser og organisering, diskresjon og kjærlighet til kunst er alle verdier lånt fra Bushido.
Den kommersielle suksessen til bøker og filmer viet til samuraier, samt blomstringen av nye kampsportskoler, bekrefter at unge japanere nøye bevarer forfedrenes spirituelle og krigerske arv: samuraien er død; leve samuraien!
Det som kjennetegner store sivilisasjoner, kulturer og religioner er evnen til å motstå tid, hendelser og grenser trukket av mennesker. Dette gjelder også samuraienes etiske kodeks. Den ble inspirert av landets gamle religiøse strømninger i soloppgangens land og hentet sine moralske verdier derfra. Fordelen var dobbel: større kampmessig perfeksjon og eksemplarisk sosial integrering. Også for dagens Japan!
Du vet nå at Bushido ikke bare handler om enkle krigerprinsipper. Utover den etiske koden er det en ekte filosofi som følger med.
Krigerens vei tillater en opphøyelse av kropp og sjel gjennom læring og spiritualitet. Mer enn bare en adferdskodeks, har Bushido blitt en referanse for japansk kampsport.
For å vite mer
