Geishaen blir ofte feilaktig forvekslet med en kurtisane, men defineres egentlig gjennom sin utøvelse av tradisjonell japansk kunst. Hun selger sine talenter for å holde selskap og underholde velstående forretningsmenn ved spesielle anledninger, som banketter eller prestisjefylte kvelder. Med dans, musikk og samtale besitter geishaer en rekke kunstneriske og sosiale kvaliteter. De utmerker seg gjennom sin eleganse, dannede fremtoning og skjønnhet.
Oppdag geishaenes mystiske og forførende verden, samt deres rolle i bevaringen av eldgamle tradisjoner.
❔ Betydningen av det japanske ordet «geisha»
Navnet «geisha» består av to tegn som kan oversettes til «kunst» og «person». Bokstavelig talt betyr ordet «person som utøver kunst». Geishaen er derfor først og fremst en japansk kunstner. Hun besitter ferdighetene som kreves for å underholde sine kunder, samtidig som hun ivaretar tradisjonelle verdier. Geishaen, med sin delikatesse og styrke, er en del av blomstenes og pilenes verden (karyūkai).
Lærling-geisha (maiko) i et geishahus (okiya) under oppsyn av «moren» (okâsan).
🌸 Opprinnelse og utvikling av geisha-yrket
Konseptet med en kunstnerisk muse dukket først opp i 794 under keiser Kanmus styre, da han inviterte dansere for å underholde samuraier og krigere. Det var denne kombinasjonen av kunst og underholdning som senere ga opphav til geishaene slik vi kjenner dem i dag.
Trenden utviklet seg i Edo-perioden i Japans tidligere hovedstad. Gradvis dyrket danserne andre talenter som sang, poesi, klassisk musikk og samtalekunst. De ble ofte invitert til banketter (ozashiki) som selskapsdamer for å servere sake og underholde den fornemme klientellet.
Visste du at de første offisielle geishaene var menn? Mange kvinner, kalt onna geisha, begynte deretter i yrket helt til de ble i flertall. Det var først fra 1800 at yrket ble eksklusivt for kvinner.
Gjennom årene ble geisha-yrket offisielt anerkjent, og en streng adferdskodeks ble innført. Yrkesveksten er knyttet til fremveksten av tehus.
Bilder av geiko i Ryuhonji-tempelet. ©kyoto flowertourism/Flickr.
Mens det fantes hundretusenvis av dem under Edo-perioden og frem til andre verdenskrig, har geishaer blitt stadig sjeldnere. Det var bare 15 000 igjen på 1800-tallet, og i dag er det knapt 200 igjen, hovedsakelig i Gion-distriktet.
Under krigen stengte myndighetene «blomsterbyene» for å rekruttere geishaer til fabrikkarbeid. I tillegg er unge jenter nå pålagt å fullføre ungdomsskolen før de kan satse på dette yrket.
Selv om antallet profesjonelle har sunket kraftig sammenlignet med tidligere tider, ser det ut til å være en økt aktivitet takket være media. Dermed er antallet geisha-lærlinger (maiko) i vekst.
👉 Geishaens rolle
Geishaen, også kalt geiko, er en vertinne som mestrer tradisjonell japansk kunst. Hun er dedikert til sitt land og legemliggjør japansk folklore og kultur med eleganse og raffinement. Med et velstelt utseende presenterer hun en perfekt estetikk: en gjennomført sminke, en plettfri knute, en japansk kimono i silke og en solvifte hun håndterer med glans.
Geishaen mestrer dans, sang og musikk. Hun spiller shamisen (strengeinstrument) og taiko (tromme). Teseremonien, spill, poesi, kalligrafi og samtalekunsten har ingen hemmeligheter for henne. Dessuten er hennes generelle kunnskapsnivå spesielt høyt. Frem til det 20. århundre ble geishaen også ansett som en moteambassadør.
Disse vertinnene har alle nødvendige kvaliteter for å gi deg en fantastisk opplevelse som begeistrer både øynene og sinnet. De jobber hovedsakelig i tehus (ochaya) og restauranter for å animere banketter og underholde velstående kunder.
Som en del av kretsene til innflytelsesrike menn og voktere av japanske skikker, spiller de en viktig rolle i samfunnet. Yrket er dessuten svært respektert i landet med den soloppgang, hvor selskapet til en geisha fortsatt regnes som et stort privilegium.
🙈 Forveksling mellom geisha og prostituert
Selv om geishaer i utlandet ofte reduseres til prostitusjon, spesielt i vestlig bevissthet, har denne praksisen offisielt vært ekskludert fra yrket siden 1700-tallet.
Forvirringen skyldes flere faktorer. For det første delte geishaer og prostituerte de samme områdene, kjent som kagai eller gater dedikert til nytelse. I likhet med kurtisaner frekventerte de de samme tehusene for å betjene en velstående klientell.
Selv om det var ekskludert fra selve yrket, forekom seksuelle tjenester. I Edo-perioden var det ikke uvanlig å tillate slike praksiser eller til og med selge jomfrueligheten til geishaer til en høy pris.
På den annen side hadde enkelte prostituerte av høy rang en klesstil og sminke som lignet på geishaenes.
Til slutt har media bidratt til spredningen av forutinntatte meninger gjennom litterære verk og filmer som Geisha.
Uansett er prostitusjon ikke en del av geishaenes funksjoner i dag.
✍ Geishaens utdanning
Man blir ikke geisha over natten. Selv om mange unge japanske jenter drømmer om å bli geisha, krever yrket minst 5 års utdanning og en svært streng læretid.
Tidligere ble små jenter med i geishahus (okiya) fra 6-årsalderen. Denne tiden er heldigvis forbi. I dag må man være minst 15 år gammel og ha fullført ungdomsskolen for å bli geisha.
Bilder av maiko i Ryuhonji-tempelet. ©kyoto flowertourism/Flickr.
I løpet av 5 år lærer geisha-elevene (maiko) alle adferdskodene knyttet til yrket. De studerer etikette, kunsten å kle seg, sminke seg, samt hvordan man står, beveger seg og sitter med eleganse. Minner ikke dette deg litt om en skjønnhetskonkurranse?
De lærer også tradisjonell kunst som dans, sang, teservering, blomsterdekorering og litteratur. Ved fullført utdanning utmerker geishaene seg innen alle kunstneriske felt.
Maikoene følger geikoene i deres dagligliv og til avtaler. De knytter sterke bånd til sin mentor og lærer å finne sin plass i det svært lukkede borgerskapet.
👘 Geishaenes adferdskodeks
Mange regler styrer geishaenes liv. Deres plikt til eleganse tvinger dem til å kontrollere alle bevegelser for å respektere denne strenge koden. Unge kvinner er derfor ikke frie til å gå hvor de vil eller gjøre som de ønsker, da de er forpliktet til å følge presise kriterier som respekterer tradisjonene.
Geishahus
Vanligvis bor geishaer i okiya i blomsterbyene (hanamachi) i Kyoto. Disse husene består av en mor (okâsan) og flere geishaer som bor under samme tak, noen ganger med personale som hjelper til med matlaging eller rengjøring. Okâsan oppdrar og tar de unge jentene under sine vinger i løpet av utdanningen.
Se video av forberedelsene til en geiko:
<
Tradisjonell sminke
Geishaer, og spesielt maikoer, har en svært gjenkjennelig sminke. Ansiktet dekkes av hvitt ved hjelp av rispulver for å minne om japanske masker. Munnen er delvis farget rød. Blikket fremheves med svart, med innslag av rødt i øyekrokene og på øyenbrynene. Noen geishaer farger tennene svarte (et tidligere skjønnhetstegn i Japan). Vi er enige om at smak er subjektivt 😅
Sminken til mer erfarne geishaer er mer diskret for å fremheve deres naturlige skjønnhet. I motsetning til maikoen, som lar overleppen være hvit, er det kun sistnevnte som farges hos en fullbefaren geisha.
Frisyre
De har langt, svart hår satt opp i en tradisjonell knute, holdt på plass av hårnåler og pyntet med blomsterdekorasjoner. I dag bruker de fleste geishaer parykk for ikke å skade håret og for å oppnå et plettfritt resultat uten for mye anstrengelse. Frisyrene til erfarne geishaer er mindre forseggjorte enn maikoenes.
Bekledning
Hver detalj i antrekket avslører geishaens erfaring og rang. Det er verdt å vite at enkelte kostymer veier over 20 kg! Maikoer bærer en fargerik tradisjonell kimono med et bredt og iøynefallende belte (obi), mens geikoer bærer et mer diskret antrekk med enklere mønster. Sandalene, eller geta, er utstyrt med såler i tre som er mer eller mindre tykke. Disse indikerer geishaens rang, akkurat som fargen på stroppene.
En typisk dag for en geisha
I løpet av dagen utvikler geishaen sine kunstneriske og kulturelle ferdigheter for alltid å være på topp. De bruker også mange timer på å pleie sitt utseende. Sent på ettermiddagen drar de diskret til tehusene gjennom små gater for å ta imot velstående forretningsmenn.
📌 Praktiske spørsmål: Møte geishaer
Ønsker du å møte en geisha under din neste reise til Japan for å fordype deg i japansk folklore og avdekke den japanske myten? Først og fremst bør du vite at disse selskapsdamene har blitt svært sjeldne, men du kan fortsatt få øye på dem, spesielt i Gion-distriktet hvor de bor.
Hvor kan man se geishaer?
Man finner hovedsakelig geishaer og maikoer i Kyoto, nærmere bestemt i hanamachi som Gion, Pontochō, Kamishichiken og Miyagawachō.
Hvis du har råd, anbefaler jeg deg å bestille tjenestene til en geisha via et tehus, en restaurant eller et hotell. Noen ganger må man ha gode kontakter for å få til dette, da de fleste kunder velges ut basert på anbefalinger.
Ellers kan du av og til møte dem når du går tur i Gion om kvelden, når geishaene er på vei til sitt arbeidssted eller er ferdige med arbeidet.
Det er også mulig å se et geisha-show under offentlige eller turistorienterte forestillinger. Hvis den gamle hovedstaden ikke er på ruten din, kan du også se dem i hanamachi-distriktene i Tokyo, for eksempel i Asakusa, Shimbashi eller Kagurazaka.
Pris for en geisha
Du bør vite at prisen er svært høy. Regn med minst 2000 til 8000 yen for et show, og tre ganger så mye for en privat opptreden. Du vil motta fakturaen litt etter kvelden. Husk at dette er et stort privilegium, og at denne selskapsdamen vil gi deg en magisk opplevelse du vil huske lenge.
Nå vet du alt om geishaer og deres mysterier. Som ekte kunstnere fortsetter disse vakre og talentfulle kvinnene å fascinere både japanere og turister. Man vet aldri, kanskje du er heldig og får se en under din neste reise til Japan?
