For å forstå japansk kultur må man først se nærmere på religionene som dominerer landet: shintoismen og buddhismen. Mens sistnevnte ble importert av kinesere og koreanere, er shintoismen hjemmehørende på øygruppen.
Shintoismen er en japansk polyteistisk religion som stammer fra animistisk og sjamanistisk tro i det gamle Japan. Shinto betyr «gudenes vei» og ærer naturens ånder, eller kami.
Her er et dypdykk i den eldste religionen i Japans historie.
🤓 Shintoismen i Japan: religion eller filosofi?
Shintoismen følger ingen moralsk kodeks eller hellige skrifter, i motsetning til de mest kjente monoteistiske religionene som ble etablert av profeter. Det er en kult som har utviklet seg naturlig fra tradisjoner og tro hos det japanske folk. Ritualer og dyp respekt for kamiene er grunnleggende elementer i denne religionen, som hver enkelt praktiserer slik de ønsker.
På samme måte er ikke de troende bundet til én enkelt kult. Shintoismen går derfor godt sammen med andre religioner som buddhisme, konfusianisme, taoisme eller kristendom. Det er verdt å merke seg at det i Japan er vanlig å tilhøre flere religioner samtidig.
Shintoismen hviler ikke på noe spesifikt dogme, men man kan nevne to referansetekster: Kojiki og Nihon Shoki, som ble utgitt tidlig i Nara-perioden. Dette er samlinger av myter om Japans kosmogoni og opprinnelsen til shinto-guddommene, hvor man også sporer keiserens guddommelige avstamning.
🧜♂️ Kamiene og japansk mytologi
Amaterasu kommer ut av den himmelske steinhulen (Shunsai Toshimasa, 1887). Kilde: wikipedia.
Shintoismen i Japan er basert på dyrkelsen av kami (japanske guder). Dette er overordnede entiteter eller naturånder som hersker over verden og inngir respekt (eller frykt). Naturelementer som trær, steiner og dyr er kami. På samme måte blir åndene til forfedre, store ledere eller avdøde keisere ansett som guddommer i den shintoistiske kulten.
Shinto-guddommene står sentralt i japansk mytologi. Som vi har sett, er Kojiki og Nihon Shoki samlinger av myter og legender som beskriver opprinnelsen til kamiene. I den første finner vi skaperparet Izanagi og Izanami, samt solgudinnen Amaterasu og andre viktige guddommer. I den andre følger vi historien om den første japanske keiseren (etterkommer av Amaterasu) og keiserlinjen.
I Japan er kamiene ambivalente entiteter. Man må ære dem og for all del ikke fornærme dem, da det kan føre til ulykke (tatari).
⛩ Shinto-helligdommer
Ise-jingu. Kilde: blog.gaijinpot.com
Den shintoistiske kulten er svært til stede i Japan, og mange helligdommer finnes over hele øygruppen. Hver bygning er boligen til en kami.
Ise-jingu, Izumo-taisha og Fushimi Inari er spesielt kjente. Blant de karakteristiske elementene er torii, porten som skiller den hellige verden fra den profane. Den etterfølges ofte av en steintrapp kalt ishidan.
Langs stien som fører til hovedbygningen (sando), finner man chozuya, et vannbasseng med store øser som brukes til å rense seg fysisk og åndelig før man trer frem for kamiene. Det er her de troende vasker hender og munn for å kvitte seg med all urenhet. Deretter fører stien, kantet med tradisjonelle lykter, frem til kagura-den (stedet for hellige danser).
Innenfor helligdommens område ligger shamusho. Her selges ema (treplater hvor man skriver et ønske) eller omamori (en type amuletter). Ema-kake er stativet der man henger opp sine ema. Kamiene kan da lese bønnene og oppfylle dem.
Inngangen til haiden (bønnehallen) voktes av komainu (løvestatuer). Et stråtau kalt shimenawa markerer paviljongens hellige natur. Til slutt representerer honden den viktigste bygningen i helligdommen. Det er det hellige stedet hvor kamiens relikvie befinner seg, og kun shinto-prester har tilgang dit.
🤔 Shintoismens innflytelse på japanernes liv
Man kan si at shintoismen har satt sitt preg på japanernes tankesett og livsstil. Den dype respekten for naturen, forfedrene og dyrkelsen av kamiene er forankret i japansk kultur. Japanerne tror at i alt og alle finnes det en kami man bør ære.
På en måte knytter religionen den troende til sitt univers, sitt land og sitt samfunn. Bryllup og fødsler markeres med shinto-seremonier, og året er preget av feiringer som inkluderer shinto-ritualer, som jentedagen, hanami (feiringen av kirsebærblomstringen) eller nyttår.
Blant shinto-praksiser kan man nevne besøk til helligdommer samt renselsesritualer som vask av hender og munn før man går inn på det hellige området. Visse renslighetsvaner, som å dusje før man går inn i en onsen (varm kilde), er også knyttet til kulten.
De mest populære shinto-markeringene er matsuri. Dette er japanske festivaler til ære for lokale kami.
📖 Kort historie om japansk shintoïsme
Som de fleste religioner oppstod shintoismen ut fra en naturlig og politisk kontekst, før den utviklet seg gjennom århundrene.
🐣 Shintoismens opprinnelse i Japan
Røttene til shinto-kulten går tilbake til Jomon-perioden, for nesten tjue tusen år siden. Religiøs tro ble da brukt til å forklare de mange naturkatastrofene. Øygruppen, som ligger i skjæringspunktet mellom fire tektoniske plater, har alltid vært rystet av jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og tyfoner.
De første menneskene i Japan hadde animistisk tro. Det vil si at de trodde på eksistensen av ånder eller sjeler som besjeler naturen og levende vesener. Gjennom århundrene ga japanerne disse åndene menneskelige trekk. Slik oppstod kamiene slik vi kjenner dem i dag.
Da buddhismen kom til øygruppen rundt det 6. århundre, ønsket det japanske keiserhoffet å bekrefte den innfødte religionen og styrke keisermakten. Dermed ble shinto-troen nedtegnet i Kojiki i 712 og deretter i Nihon Shoki i 720. Den etniske religionen ble da et symbol på nasjonalisme.
🔎 Shinto-buddhistisk synkretisme
Shinbutsu-Shugo: Blandingen av shintoïsme og buddhisme i Japan. Kilde: blog.japanwondertravel.com
Da buddhismen spredte seg i Japan på slutten av Asuka-perioden, måtte shintoismen tilpasse seg og utvikle seg for å integrere den nye troen i sin åndelige forståelse. På samme måte ble shinto-guddommer lagt til i det buddhistiske panteon.
Ifølge Kukai, grunnleggeren av Shingon-skolen, er kamiene inkarnasjoner av buddhaer. På denne tiden levde religiøs tro side om side og smeltet sammen, og noen så på det som én og samme sannhet. Dette kalles shinto-buddhistisk synkretisme (shinbutsu shūgō).
Templer inkluderte da små shinto-helligdommer, og omvendt fantes det små templer inne i helligdommene. I virkeligheten var de to religionene ganske utfyllende, og det var derfor mulig å forene dem.
🎎 Shintoismen som statsreligion
Det var først på slutten av Edo-perioden at shintoismen kom sterkt tilbake, drevet frem av japanske lærde som talte for ren shintoïsme (uten utenlandsk påvirkning). Senere, i 1868, ble shintoismen erklært som statsreligion under det nye Meiji-regimet. Shinto-prestene var da i statens og keiserens tjeneste.
Husk at sistnevnte var en direkte etterkommer av Amaterasu! Han ble gjenstand for en omfattende kult frem til slutten av andre verdenskrig. Japans nederlag satte en stopper for statsreligionen, og keiseren måtte offentlig erklære at han ikke var en gud.
🎊 Shinto-religionen i dag
Shinto-bryllupsseremoni. Kilde: picture-worl.org/
Japanerne lever med en tro som tilhører både shintoismen og buddhismen. I dag er det mange som praktiserer begge religioner avhengig av konteksten.
Som regel opptar ikke shinto-ritualer og buddhistiske ritualer samme rom. De første er knyttet til livet, familien og samfunnet, mens sistnevnte er reservert for det hinsidige. Derfor drar man til shinto-helligdommer for å feire bryllup, mens begravelser utføres i buddhistiske templer.
Gjennom hele året viderefører japanerne shinto-ritualer, spesielt under tradisjonelle begivenheter og matsuri.
Så, hva mener du – er shintoismen en religion eller en filosofi?
