Sumo er Japans nasjonalsport og en ekte institusjon i Japan. Denne eldgamle kampsporten er svært populær og regnes som den mest hellige i landet der solen står opp.
Sumo er en tradisjonell japansk brytesport der to kraftige motstandere møtes til nærkamp. Målet med sporten er å dytte motstanderen ut av ringen eller få vedkommende til å falle i bakken.
Denne disiplinen, som virker både nysgjerrig og imponerende for utlendinger, viser på en tydelig måte hvor unik den japanske kulturen er.
Oppdag denne japanske brytesporten, som er sterkt ritualisert og hvor utøverne nesten sammenlignes med guder!
🔎 Sumoens historie og opprinnelse i Japan
Sumo er dypt forankret i historien til landet der solen står opp. De eldste japanske fortellingene i Kojiki (utgitt i 712) nevner allerede denne praksisen. Det var faktisk under en brytekamp at guden Takemikazuchi beseiret Takeminakata og vant de japanske øyene.
Til venstre: to trykk av Utagawa Kunisada som forestiller sumokamper (1840-1850). Til høyre: fremstilling av bryteren Masanosuke Inagawa av Kuniyoshi Utagawa (1845).
Litt senere forteller Nihon Shoki, en annen historisk samling om Japans opprinnelse, om seieren til Nomi No Sukune, en legendarisk kjemper. Det var en kamp mellom to dødelige: Nomi No Sukune og Taima No Kuehaya, keiser Suinins sterkeste kriger. Førstnevnte beseiret motstanderen sin ved hjelp av japanske bryteteknikker og ble senere sumoens gud.
Denne japanske kampsporten har dermed røtter i japansk mytologi og shintoismen. Dessuten ble det arrangert bryteritualer til ære for guddommene for å blidgjøre dem og sikre gode avlinger.
Sumo gjennom tidene
I Nara-perioden fungerte sumo som underholdning ved det keiserlige hoffet. Etter hvert ble disiplinen kodifisert. Regler og ritualer ble gradvis innført for å nærme seg brytesporten slik vi kjenner den i dag.
I Kamakura-perioden fikk sumo en annen funksjon enn bare underholdning eller religiøse ritualer. Den ble en kampsport brukt av samuraiene for nærkamp.
På 1600-tallet, da Japan opplevde en mer fredelig tid, frigjorde sumo seg fra sin militære funksjon og ble aristokratiets favorittattraksjon, før den et århundre senere ble offisielt utnevnt til Japans nasjonalsport.
Sumobrytere på 1870-tallet. ©The New York Public Library
Det var først mot slutten av 1800-tallet at sumokamper begynte å dukke opp i pressen. Vinnerne begynte endelig å få belønninger. Samtidig begynte sporten å profesjonaliseres.
Det var imidlertid den nasjonalistiske innflytelsen under Showa-æraen som gjorde japansk bryting så populær. Det var i denne perioden, i 1925, at den japanske sumoforeningen ble født. Deres oppgave? Å innføre nye regler og organisere mesterskap. Sumokamper ble deretter sendt på radio før de dukket opp på TV i 1953.
I dag er det stadig færre japanske brytere, og de erstattes av utenlandske utøvere. Det må sies at denne sporten krever ekstreme levekår og mange ofre.
🤼♂ Rikishi eller sumobryteren
En profesjonell bryter kalles rikishi (som betyr “sterk mann”) og ikke sumotori (et begrep reservert for nybegynnere). I tillegg til å være kledd i en svært karakteristisk bekledning, følger kjemperen en streng trening samt en helt spesiell livsstil.
Rikishi blir allerede i tenårene med i en stall (heya), en slags sumoklubb hvor de lever i fellesskap og trener hver dag under ledelse av oyakata (en tidligere fremragende bryter, leder for stallen).
Nye sumotorier tar et kampnavn når de ankommer etablissementet. De bor på sovesaler, mens brytere med høy rang har rett til et eget rom. Ikke alle blir store mestere, og bare de mektigste av dem mottar lønn. For dem begynner en svært streng livsstil.
Tradisjonell bekledning for rikishi: et belte (mawashi) og en hårknute (chonmage).
Rikishienes bekledning
Hvis det er noe som er overraskende for vår europeiske kultur, så er det rikishienes utseende under kampene. I tillegg til deres slående kroppsbygning, bærer bryterne ingenting annet enn en slags stringtruse som går rundt livet og dekker skrittet 😲.
Dette beltet kalt mawashi er deres offisielle antrekk. Det brukes i alle kamper, uansett årstid. De mest imponerende veier nesten 4 kg og er 8 meter lange. Man kan lure på hvor mange ganger man kunne surret det rundt seg selv med dette stykket stoff 😉.
Akkurat som samuraiene, bruker bryterne den tradisjonelle hårknuten for å holde det lange håret på plass. Merk at de ikke kan klippe håret før de går av med pensjon. Brytere i den øverste divisjonen skiller seg ut med en typisk frisyre kalt oicho.
🥋 Trening av sumobrytere
Bryterne våkner tidlig (rundt kl. 05.00) for å starte treningen tidlig. De varmer opp og trener intensivt på tom mage for å være skikkelig sultne til lunsj. Økten avsluttes med en kamp. De høyest rangerte rikishiene kjemper til slutt, og det er også de som spiser først, sammen med stallmesteren.
🥘 Sumoenes livsstil
Etter å ha svettet godt under treningen, tar sumobryterne et bad. Til lunsj må de få i seg et imponerende antall kalorier. For å oppnå dette spiser de en proteinrik lapskaus (chankonabe) akkompagnert av en stor mengde ris og drikker øl.
Etter lunsj får de stelt håret og gjør ferdig husarbeidet, før det er tid for en lur, som er uunnværlig for å lagre proteiner og fett. Om kvelden spiser sumoene chankonabe igjen for å nå ca. 8000 kcal/dag, altså nesten 3 ganger mer enn en toppfotballspiller 😮.
🙋♂️ Sumotori i 5 spørsmål
Langt unna den fysiske arketypen på en idrettsutøver vi kjenner, er sumobrytere spesielt respekterte i Japan og til og med æret. Deres enorme kroppsbygning, styrke, urokkelige mentalitet og eksemplariske disiplin fascinerer.
I Europa vekker disse enestående kjemperne og deres merkelige ritualer oppsikt. La oss prøve å avmystifisere myten om denne japanske halvguden litt.
1. Hvorfor er sumoer tykke?
Spørsmålet om vekt er en besettelse for en sumo, for jo tykkere han er, desto lavere tyngdepunkt får han, og desto mer kraft har han til å dytte eller kaste rivalen sin. På samme måte vil det hjelpe ham under tachiai (det første sammenstøtet mellom kjemperne), som seieren ofte avhenger av. Kort sagt, vekten gir sumoen mer kraft. En for tykk bryter vil imidlertid være mindre rask, så alt handler om balanse.
2. Hva er gjennomsnittsvekten til en sumo?
Gjennomsnittsvekten til en rikishi er på ca. 150 kg for over 1,80 m høyde. Den tyngste bryteren i sumoens historie veide 285 kilo.
3. Hvordan gjør sumoene for å gå opp i vekt?
Sumobrytere sluker ca. 8000 kalorier per dag før de hviler, noe som muliggjør bedre assimilering og betydelig vektøkning, mens deres intensive fysiske trening utvikler muskelmassen.
4. Er sumoer ved god helse?
Selv om de er betydelig overvektige etter BMI-kriteriene, lider ikke aktive sumoer spesielt av sykdommer knyttet til fedme, siden fettet deres hovedsakelig sitter under huden og ikke rundt de indre organene. Årsaken til dette fenomenet: muskuløs trening 💪.
5. Hva er forventet levealder for en sumo?
Man må vite at en sumo går av med pensjon rundt 30-årsalderen. Det er da han har stor risiko for å utvikle visceralt fett, spesielt hvis han ikke tilpasser kostholdet og den fysiske aktiviteten. På grunn av overvekten er sumoer mer utsatt for hjerte- og karsykdommer samt metabolske sykdommer. Deres forventede levealder er derfor redusert til 60-65 år. Dette er imidlertid svært variabelt fra individ til individ.
💁♀️ Sumo for kvinner
I lang tid var denne kontaktsporten utelukkende forbeholdt menn, og kvinner ble ansett som urene på grunn av en gammel shinto-tro, og hadde ikke engang lov til å overvære turneringene. Noe som får feministene til å reagere 😔.
Likevel går de eldste sporene av kvinnesumo tilbake til 1700-tallet, da det ble arrangert kamper på bordeller for å underholde mennene.
Heldigvis har disiplinen siden slutten av 1900-tallet endelig åpnet seg for kvinner, under navnet shin-sumo. De kan trene sammen med menn. De kan imidlertid ennå ikke oppnå profesjonell status. Det vil ta tid å endre mentaliteten i denne svært konservative japanske kunsten.
Til slutt er kvinnesumo på god vei, ettersom en første internasjonal kvinneturnering fant sted i Osaka i 2013… et stort fremskritt i sumoens verden. På samme måte ønsker det internasjonale forbundet å få kampsporten inn i OL, noe som ville utviklet sporten til en kjønnsnøytral disiplin.
👉 Sumokamp: regler og ritualer
Sumo er en kampsport som følger mange regler og ritualer. Først og fremst tar hver rikishi et shikona eller bryternavn. I motsetning til mange kampsporter finnes det ingen vektklasser. En kjempe kan derfor kjempe mot en som veier under 100 kg. Alle bryterne bruker mawashi (i silke for første og andre divisjon), og håret deres er satt opp i en tradisjonell hårknute (chonmage).
Rikishi eller sumobrytere før kampen. ©J. Henning Buchholz
Før hver kamp blir sumoene ropt opp av yobidashi eller annonsøren, som ber dem gå opp på dohyo (en slags arena). Kjemperne hilser på hverandre og utfører deretter en mental forberedelse på noen minutter. På dette tidspunktet praktiserer de renselsesritualer, hentet fra shinto-seremonier.
De starter med å gjøre en shiko (et ritual som består i å løfte beinet veldig høyt for å slå det hardt i bakken) før de drikker og spytter ut en kopp vann (chirkara mizu). Deretter kaster de en neve salt på bakken for å rense den. Etterpå går de to bryterne frem til midten av dohyoen ansikt til ansikt, setter seg på huk, klapper i hendene og strekker ut armene (chiri chôzu).
Bryter som utfører en shiko for å imponere motstanderen. ©Alessio Roversi
Etter flere serier med ritualer kan kampen endelig begynne. Den starter ved signal fra gyoji (dommeren) som snur solviften sin. Det er øyeblikket da sumoene berører bakken med knyttnevene før de kaster seg voldsomt mot hverandre. Tachiai (sammenstøtet mellom de to bryterne) markerer starten på angrepet.
For å vinne kampen må man få motstanderen ut av sirkelen eller få vedkommende til å berøre bakken med en annen kroppsdel enn føttene. På samme måte er det tap hvis bryteren mister sin mawashi… en grunn til å feste den godt 😅. På slutten av turneringen mottar deltakeren som har vunnet flest kamper en premie.
📍 Teknikker brukt i sumo
Bryterne bruker vekten sin til å dytte rivalen ut av ringen. De bruker nærkampteknikker som tar sikte på å destabilisere motstanderen. Merk at det finnes 82 sumogrep som er anerkjent i dag. Under kampen er det forbudt å dra i håret, sikte mot kjønnsorganene, øynene eller solar plexus, slå med knyttet neve eller kvele motstanderen. Kampen avsluttes når en av rikishiene går ut av sirkelen eller berører bakken med en annen kroppsdel enn fotsålen.
😎 Overvære en sumoturnering
Nå som sumo ikke lenger har noen hemmeligheter for deg, gjenstår det bare å overvære en turnering for å kunne beundre dette unike skuet i landet der solen står opp.
Hvis du planlegger en reise til Japan, bør du vite at det finnes seks offisielle sumoturneringer i året som varer i femten dager. I januar, mai og september i Tokyo, i mars i Osaka, i juli i Nagoya og i november i Fukuoka.
Du må regne med rundt 150 kroner for å overvære en sumoturnering, og opptil 700 kroner ved reservasjon. Enkelte plasser, som bokser for 4 personer, er mye dyrere. Du kan kjøpe billett på forhånd i en konbini, direkte på stedet eller reservere på internett. Vær oppmerksom på at billettene går fort! For å være sikker på å kunne overvære en kamp, anbefaler vi at du kjøper billetter en måned i forveien på et nettsted for reservasjoner som Tiket Oosumo.
Sumo er emblematisk for Japan og landets tradisjonelle kultur, og forblir en fascinerende kampsport som imponerer. Hva synes du om denne sporten?
